Ramavtalet på norska

Rammeavtalen Norsk

Avtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territoriegrensene med det formål ved ulykkeshendelser å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljø.

Regjeringene i Danmark, Finland, Norge og Sverige, som er er enige om nødvendigheten av samarbeid mellom de berørte myndigheter i de avtalesluttende land i den hensikt å yte nødvendig gjensidig bistand ved ulykkeshendelser i fredstid og fremskynde ut plassering av hjelpepersonell og –materiell. Rammeavtalen betraktes som en avtale som har til hensikt å forbedre samarbeidet og komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området.
Regjeringene har blitt enige om følgende:

1.

Denne avtale skal ved samarbeid over de avtalesluttende lands territoriale grenser, hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljø ved ulykker og overhengende fare for ulykkeshendelser. Landene skal i sin nasjonale lovstifting og andre bestemmelser rydde av veien hindringer for et slikt samarbeid så langt dette er mulig.

2.

Det enkelte avtalesluttende land forplikter seg ved ulykkeshendelser eller overhengende fare for ulykkeshendelser å yte nødvendig hjelp i samsvar med sine muligheter og denne avtales bestemmelser. Bestemmelsene i punkt 3-5 skal gjelder, om ikke annet følger av bilaterale eller andre multilaterale avtaler.

3.

1. En myndighet i et avtalesluttende land som ved ulykker svarer for forholdsregler for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljø kan begjære bistand direkte hos angjeldende myndighet i et annet avtalesluttende land. Myndigheten i det land hvor bistanden begjæres avgjør om denne kan ytes.
2. Det hjelpsøkende lands myndigheter har det fulle ansvar for ledelse av innsatsen på ulykkesstedet med unntak av ulykkessted beliggende på annen parts territorium. Personell fra det hjelpende land står til rådighet under ledelse av eget befal og tjenestegjør i det hjelpsøkende land i samsvar med de bestemmelser som gjelder i eget land.
3. Det påhviler det hjelpsøkende land å påse at kjøretøy, redningsmateriell og annet utstyr som medbringes ved en aksjon kan føres over grensene uten inn- eller utførselsformaliteter og med fritak fra skatter og avgifter. Kjøretøy, redningsmateriell og annet utstyr skal brukes i samsvar med det hjelpende lands gjeldende bestemmelser uten spesiell tillatelse. Etter avsluttet innsats skal kjøretøy, redningsmateriell og annet utstyr føres ut av landet snarest mulig. Tilsvarende gjelder ved øvelse.
4. Om bistand består av militært personell, statseide fartøy eller fly og militære kjøretøy som krever særskilt tillatelse for å krysse grensen, skal den myndighet i det hjelpsøkende landet som har begjært bistanden fremme slik tillatelse. Inntil dette er avklart får ikke territorial grensen overskrides.

4.

Kostnader for hjelpeinnsatsen i henhold til denne avtale skal betales som følger:

1. Det hjelpende land har rett til erstatning fra det hjelpsøkende land for kostnader i forbindelse med aksjoner, i den grad disse kan tilskrives den utførte bistand.
2. Det hjelpsøkende land kan når som helst trekke tilbake sin begjæring om bistand, men det hjelpende land har i så fall rett til erstatning for de kostnader som det måtte ha pådratt seg.
3. Det hjelpende land skal alltid være klar til å gi det hjelpsøkende land oversikt over påløpte kostnader.
4. Selvkostprinsippet skal ligge til grunn for beregning av kostnadene.
5. Disse bestemmelser innskrenker ikke de avtalesluttede lands rett til å avkreve fra tredjemann kostnader i samsvar med andre bestemmelser og regler som er i samsvar med nasjonal lovgivning eller folkeretten.

5.

1. Det hjelpsøkende land svarer for skade forårsaket gjennom bistand gitt innenfor dets territorium i samsvar med denne avtale. Det hjelpsøkende land må svare for skadene i retten eller forhandle om forlik vedrørende erstatningskrav som rettes av tredjemann mot det hjelpende land eller personell. Det hjelpsøkende land svarer for saksomkostninger og andre kostnader i forbindelse med slike krav.
2. Det hjelpsøkende land skal erstatte det hjelpende land i forbindelse med dødsfall eller personskade som tilføres personell, likeså også tap eller skade på utstyr eller materiell forårsaket på det hjelpsøkende lands territorium i forbindelse med bistanden.
3. Det hjelpende land svarer for skader som inntreffer på eget territorium,
4. Det hjelpsøkende land har rett til å fremme motkrav om erstatning som landet har utbetalt i samsvar med denne artikkel til det av det hjelpsøkende personell som har forårsaket skaden uforskyldt eller av grov uaktsomhet.

6.

1. De avtalesluttende parter skal gi hverandre opplysninger om organiseringen og berørte myndigheter i eget land, samt lovstiftningtiltak og andre viktige forandringer av betydning for denne avtale. Videre skal landene arbeide for en utvikling av samarbeidet på området.
2. Før den praktiske tilrettelegging av denne avtale settes i verk, forutsettes det at de berørte myndigheter i de respektive land skal stå i direkte kontakt med hverandre.
3. Møtene skal holdes innenfor rammene av denne avtale når det er mulig.

7.

Avtalen trer i kraft 30 dager etter den dag to av de avtalesluttende land skriftlig har underrettet det svenske utenriksdepartementet om at avtalen er godkjent av dem. Når avtaletilsluttet land, etter avtalens ikrafttredelse meddeler at avtalen er godkjent, trer denne i kraft 30 dager etter den dag det svenske utenriksdepartementet har blitt underrettet om dette. Det svenske utenriksdepartementet underretter de øvrige avtaletilsluttende land skriftlig om mottatt tidspunkt for disse meddelelser og om tidspunktet for avtalens ikrafttredelse.

8.

Island kan slutte seg til denne avtale. Tilslutningsinstrumentet skal deponeres hos det svenske utenriksdepartementet. For Island trer avtalen i kraft fra og med den dag tilslutningsinstrumentet deponeres. Det svenske utenriksdepartementet underretter skriftlig de avtaletilsluttede parter om tidspunktet for deponeringen.

9.

En part kan si opp avtalen gjennom skriftlig meddelse til det svenske utenriksdepartementet som underretter de øvrige parter om tidspunktet for mottatt beskjed og dennes innhold. En oppsigelse gjelder kun den part som har sagt opp avtalen og trer i kraft seks måneder etter den dag det svenske utenriksdepartementet har mottatt meddelelse om oppsigelsen.

10.

Originaleksemplaret av denne avtale deponeres hos det svenske utenriksdepartementet som oversender kopi til de øvrige partene. Som bekreftelse har de angjeldende bemyndige undertegnet denne avtale som fant sted i Stockholm 20. januar 1989 i ett eksemplar på finsk, norsk og svensk, hvor samtlige tekster har samme gyldighet.